Reiserapport av Magnus Lilledahl, bilder fra Øyvinds video


Andre bildeserier:

Tilbake til Gallerier

Viser Ved Kanalen,
Telemark 14-16. juni 02

Som nybegynner i å reise på visefestival var jeg litt usikker på hvordan helgen ville bli, men da jeg ankom togstasjonen virket alt prima organisert av reiseleder Martin. Ved avreise holdt han ansvarsfullt et opprop for å ikke glemme noen. Dette fortsatte han med gjennom hele turen.

Jeg var litt nervøs for å måtte synge for andre på en festival, men jeg ble ikke holdt på pinebenken lenge: Da vi ankom en øde Lunde stasjon fikk jeg straks beskjed av Einar om å dra frem "hornet" og spelle en sang. I Telemarks sommer sol døde Henry Lee atter en gang etter å lidd samme skjebne hundre ganger på hybelen min.

Etter at vi hadde instalert oss på Kjeldal grendehus kjørte taxien oss til Ulefoss Gjestegård. Under turen ble vi orientert av den pratsomme taxidriver om MC klubber og hjortefarmer. Krokspellinga satte snart i gang. Jeg fikk litt prestasjonsangst av alle kjendisene. Måtte likevel skryte av at Kari Svendsen sa hei til meg og at Kaia Huse så meg dypt i øynene og smilte (min tolkning). Øyvind ble som vanlig kapret av alle sangerinnene i kraft av sitt felespill og fikk nesten ikke fred. En sigøyner prøvde nesten å stjele ham fra oss på søndag. Etter at kvelden skred mot natt og lokalene tømtes og ølvomma fyltes turte til og med jeg å ta en trall. Da vi kom tilbake til grendehuset skjønte jeg at det å sove på visefestival var tull. Krokspell til sola sto opp.

På lørdag sente reiseleder Martin alle nyssene (Einar, Øyvind, Camilla, Ingvild, Mickey, Bjørn, Len, Anne Cathrine og meg selv) nedover elva for å underholde på slusebåten. Det var en uforglemmelig opplevelse med fantatstisk natur, budeier i rosa og allsang med passasjerene.

Senere på kvelden ble det konsert med Halvdan Sivertsen som viste oss at det fortsatt er mye å lære. Katthult viste oss hvor teit det er å lage sanger på engelsk. En fantastisk tåkedrøm av et landskap på vei hjem fra Ulefoss om natten vil for alltid være brent fast til netthinnen. Vel tilbake i grendehuset var det selvsagt mer krokspell. Martin samlet troppene (må ha vært en fårehund i et tidliger liv) og tok rollen som konfransier. Utrolig nok fikk han meg til å synge for et fult lokale (eller var det bare en drøm?). Krokspell til sola hadde vært oppe en stund.

Søndag var det avslutningskonsert på Lunde sluser. I fantastisk sommervær fikk NYS vist vilken enorm musikalsk bredde de har på medlemene sine. Mens vi ventet på en velfortjente cheesburger på togstasjonen i Bø kom disse ordene til meg:

(Melodi: hvem kan segla...)

Hvem kan reise fra Telemark,
hvem kan dra hjem til byen,
hvem kan skilles fra Nye Skalder
uten å felle tårer?

Jeg kan reise fra Telemark,
jeg kan dra hjem til byen,
men ei skilles fra Nye Skalder
uten å felle tårer...