StartsideHvem er vi?Våren 2002Tidligere arrangementerMøt styret!CD-tilbudLinker |
Viseklubben Nye Skalder
|
| SØNDAG | HOVEDARTIST |
| 10. september | Martin Aakervik Andersen |
| 17. september | Herman Finberg |
| 24. september | Duo nox ferré |
| 1. oktober | Åpen scene |
| 8. oktober | Geir Stenersen |
| 15. oktober | Reol 57 |
| 22. oktober | Jon Niklas Rønning |
| 29. oktober | Liv Kreken |
| 5. november | Synnøve Kristiansen band |
| 12. november | Arne Kvalnes |
| 19. november | Ingrid Mohr m/Jon Krognes |
| 26. november | Tina Sejling |
| 3. desember | Faens Bønder |
| 10. desember | Torgunn Flaten og Joar Kråkevik |
| 17. desember | Juleåpen scene |
Martin Aakervik Andersen er en spennende kunstner som utfolder seg i både viser og andre musikalske genre. Han er "uværet fra Tveita", oslogutten på 24, som får tonene til å bruse så ingen trommehinne er trygg. For han har spilt både punk-rock og i gubbeband.
Litt mer dempet nå, denne gang er det viser på repertoaret. For etter et omflakkende musikkliv med mange forskjellige musikalske ståsteder, flyttet han for seg sjøl og ble medlem i viseklubben Nye Skalder. Han har med det funnet tilbake til enkelte musikalske røtter, for som han sier sjøl: "Å være i familie med 'Mannen med den røde gitar', Trygve Aakervik, både forplikter og inspirerer til ikke å glemme visene."
Martin legger stor vekt på tekstene han framfører, men han legger minst like mye i det instrumentale uttrykket. "Gitaren er en utvidet sangstemme, et rytmeinstrument og, til tider, bare en gitar..."
Som sceneartist gir Martin veldig åpent og ærlig av seg sjøl i en fordomsfri kommunikasjon med publikum, og det er da han er i sitt ess.
"Får jeg
lov å vise deg en vei inn til musikk
så du kan nyte enkel akustikk.
Lytt først til gitaren og dens strengers harmoni,
en spennende og nære mystikk.
Så ser du et lite lys som gir deg mere ro,
tonenes vidunderlige bro.
Sangen tar imot deg med en enkel melodi.
Rytmen vil jo også forbli."
M.Aa.A.
Det meste av repertoaret har han skrevet selv, men han har også tatt med utvalgte ting av noen inspirasjonskilder som Lillebjørn Nilsen, Cornelis Vreeswijk og andre livsbekreftende artister. Det kan vel hende at det kommer noen andre overraskelser også...
I bandsammenheng har Martin alltid vært en jammer og har funnet seg en plass i byens jammemiljø. Kunstneren Lars Kristiansen har også falt for Martins uttrykk, så Martin blir også å finne (og høre) på kunstutstilling på Trosterudvillaen, der Kristiansen har utstilling denne helga.
Herman Finberg, åtteogtredve år, oslogutt, låtskriver/tonsetter med 20 års fartstid som musiker, både i Norge og Danmark. Han har vært innom de fleste stilarter, men har de siste ti åra beveget seg mer og mer over i "visegenren". Gitarist og vokalist.
Denne kvelden fremfører han egne tonsettinger av Jens Bjørneboe-dikt.
Saftige musikalske historier fra 1600-tallet serveres av:
Laila Finvik Pettersen
- sang
Maria Ferré Pèrez
- teorbe, lutt og barokkgitar
Gjennom fransk, spansk, engelsk og italiensk musikk gir de rørende, triste og morsomme fortellinger.
Komponistene og poetene var kulturarbeidere i tjeneste hos konger og adelsmenn som underholdt om kveldene med historier fra myter og kjærlighetslivet.
Duo nox ferré har konserter, kurs, underholdning, alt etter hva publikum ønsker.
De studerer begge renessanse- og barokkmusikk i Tyskland, hvor den kjente norske luttspilleren, Rolf Lislevand, er professor.
Damene har samarbeidet siden de møttes i 1999 og har hatt konserter i Tyskland som duo og i utvidet gruppe.
Vi følger opp tradisjonen fra i vår, og setter av noen kvelder i løpet av sesongen til åpen scene. Der kan alle som vil bidra med egne eller andres låter i personlig innpakning. Det er bare to regler som gjelder:
Hvis det så blir tid til overs, vil vi gjerne la dere få spille flere låter når vi har "gått runden". Blir det ikke tid til flere låter akkurat denne kvelden, er det bare å møte opp neste helg, for vi har alltid åpen scene, også på de kveldene vi har en hovedartist på programmet.

- en herrelaus hund rider igjen...
"... blant de absolutt fremste
nordnorske tekstsnekkere som har krøpet fram på 90-tallet."
"... lekende språkbruk som bringer tankene til Dylan på
70-tallet."
"... får Jacques Brel til å spøke backstage."
"... en vakker og svært sjelden blomst i den nordnorske
musikkfloraen."
Med slike karakteristikker fra lokalpressen og uttalt begeistring hos kulturelle ringrever som Åge Aleksandersen, Ragnar Olsen og Arthur Arntzen m.fl. - samt noen hundre ulende fornøyde konsertgjengere i Tromsø og Harstad - burde det være atskillige gode grunner til å unne seg en musikalsk hyrdestund sammen med en herrelaus hund i Geir Stenersens skikkelse.
Enten han oppleves som enslig trubadur, sammen med bandet "Herrelaus Hund", visekvartetten "Boknakaran" eller andre medmusikanter, er du garantert en opplevelse utenom det vanlige.
Med ærbødig inspirasjon fra giganter som Vreesvijk, Brel og Vysotskij, har Stenersen sitt høyst personlige uttrykk - med en oppriktighet og budskapsdybde som går utenpå det aller meste av den glattpolerte og markedstilpassede konsum-musikkulturen som omgir oss til daglig. Dette er rett og slett noe så utrendy og ukommersielt som en artist som er seg selv - med sine egne originale sanger med innhold og mening, vel verdt å låne tid og øre til...
Vær klar for tekster som i det ene øyeblikket stryker deg varmt over kinnet, for så å gi alle de tilstedeværende - inklusive tekstforfatteren selv - et velrettet slag midt i trynet. Direkte og humoristisk, sårt og godt - og på nordnorsk, selvfølgelig.
"ta mæ
hjæm og
pakk mæ inn og
søng mæ rolig ned"
"la mæ gjæmme
kropp og stæmme
vær mæ ti' og sted"
"men førrsiktig
alt e' viktig -
alt må komme med"
"kyss min lede
kjæl mæ glede
- ælsk mæ sakte fred"
Med sine litt skeive betraktninger beveger de seg i et landskap der man også kan ane konturene av Creedence, Hellbillies og Ole Ivars (?).
Tekstene svitsjer fra det lett animerte til såre rop i skogen.
En samling glade herrer som har fått det til å svinge fra en scene før.
Reol 57 inneholder:
Hans Schrøder (bass,
sang)
Einar Viken (gitar, sang)
og låtskriver Trond
Henriksen (sang, gitar)
Jon Niklas Rønning
(21) har tidligere opptrådt på Volapük, Blå og Josefine Vertshus
med egne viser, og nå er det altså Kampen Kafe som står for tur.
Temaene i visene til Jon Niklas kretser ofte rundt Oslo-livet,
ulykkelig kjærlighet og egne minner fra en kort og håpløs
fotballkarriere.
I tillegg til visesang driver Jon Niklas med skolerevy (regisserte årets
Fossrevy) og stand up. Visesang-idoler er Lars Winnerbäck, Ole Paus,
Stefan Sundström og Cornelis Vreeswijk. Vel møtt!
For en gangs skyld har en av artistene brukt så mye tid på omtale av seg selv at det faktisk ble TO omtaler...
Utgave 1 (nøktern)
Liv Kreken er eit av dei nyare medlemmane i Nye Skalder, frå ho byrja å gå på NYS sine kveldar for vel eit år sidan har vore jamt og trutt med, både som publikummar og deltakar på Open Scene.
Liv syng fortrinnsvis eige stoff.I tillegg til viser som "Åleine" og dikt som "Talentspeiding", kjem Liv denne kvelden med opp til fleire urframføringar. Ho er og glad i svenske trubadurar og deira viser, blandt anna Mikael Wiehe og Evert Taube .
Med seg til å akkompagnere har ho Espen Hagerup på gitar og Åsmund Reistad på bass.
Utgave 2 (eksaltert)
Denne jenta kommer visemiljøet i Norge garantert til å høre mer til! Et ufattelig talent - både til å fremføre og til å lage viser. I tillegg gjør Liv meget bra tolkninger av andre visediktere. Særlig svenske komponister appelerer til Liv sin klokkeklare stemme. Men det er ikke bare stemmen som gjør at du lytter til Liv når hun synger, hun har en sjelden nerve og intensitet i det hun gjør, og vet virkelig hva det vil si å fremføre en vise. Dette kombinerer hun med lette innslag av humoristisk art, som for eksempel diktet "Talentspeiding" der hun viser at hun også er et talent innen denne genren.
Den 29. oktober har du anledningen til noe så sjeldent som å oppleve Liv på scenen på Kampen Kafe en hel kveld. Liv har lovet at hun i tillegg til å fremføre sine nydelige viser som "Åleine" og "Eg vil så gjerne elske" byr hun på opp til flere urfremføringer. Vi stoler på hennes brilliante evne til å lage viser og vi gleder oss stort!
Men et så stort talent krever gode musikere, Liv kommer ikke alene. Med seg har hun to av visemiljøet i Oslo sine dyktigste akkompagnører, nemlig Espen Hagerup på gitar og Åsmund Reistad på bass.
Møt frem, og få en uforglemmelig aften sammen med Liv, Espen og Åsmund.
Denne kvelden blir vi kjent med Synnøve Kristiansen, hennes musikk og hennes band.
For å ta musikken først: Synnøve spiller for det meste egne låter på norsk, men går heller ikke utenom låter av andre som Bob Dylan og Mary Black. Stilen ligger innenfor vise- eller visepopgenren.
Hun satser stort med høstens største ensemble på NYS Levende:
Solfrid Molland: Piano, trekkspill og koring
Henning Hansen: Kontrabass
Torbjørn Holte: Perkusjon
Hasse Bjørnstad: Elektrisk gitar
Synnøve Kristiansen: Sang og akustisk gitar
Se også Dagbladets manual-sider om dette og andre arrangementer.
I12. november inviterer Nye Skalder alle interesserte til en MUNTER viseaften med Arne Kvalnes, blottet for dypere mening - i hvert fall nesten. (Arne venter fortsatt på å møte noen som er intellektuelle nok til å forklare trubaduren hva visene hans EGENTLIG betyr...)
Arne kommer til å gi publikum et innblikk i de bitreste stunder av sitt liv, og det vil også bli respektløs harselering med flere av samfunnets institusjoner. Og han har faktisk lovet at han for en gangs skyld skal stemme gitaren sin, i hvert fall til en av avdelingene (det er lagt opp til to bolker på en halv time hver).
For øvrig kan det nevnes at Arne har vært et år i eksil i Sverige og returnerte til Gamlelandet i triumf, siden han stakk av med priser både for tolkning og tekster, rett for nesen på sine söta brödre. Neste siktemål er Nobelprisen i litteratur.
Siden forrige gang Arne hadde konsert i NYS-sammenheng, har han tatt jevnlige sangtimer, og han jobber med flere nye viser, som han vurderer å ferdigstille til søndagens konsert - hvis han bare orker.
Apropos svensker: Det er en dårlig skjult hemmelighet at Arne har en forkjærlighet for Mester Taube, og han kan muligens også overtales til å framføre en av de 100-120 Taube-visene han har risset inn i hjernebarken med gullskrift, men det må bli en morsom en...
Se også Dagbladets manual-sider om dette og andre arrangementer.
Denne gangen kommer gitaristen, komponisten og sangeren Ingrid Mohr, assistert av Jon Krognes, også gitar og sang. Mohrs musikk beveger seg i landskapet latinamerikanske/klassiske gitartradisjoner, den er heftig, rytmisk og uhyre melodisk.
Som gitarist er hun ganske enkelt eminent , og hennes utmerkede medmusiker gjør resultatet enda mer hørverdig. Her passer i høyeste grad Chopins ord: "Det finnes ikke noe vakrere enn en gitar, kanskje bortsett fra to gitarer..."
Se også Dagbladets manual-sider om dette og andre arrangementer.
Tina er dansk og flyttet hit i august. Hun har sunget og skrevet viser i snart 10 år. I 1990 gikk hun på viselinjen ved Den nordiske folkehøgskolen i Kungälv, der flere av NYS-artistene har vært innom. Tina synger og skriver hovedsakelig på dansk og svensk, men har begynt å skrive litt på norsk, bare for å føle hvordan det er å synge på dette språket. I løpet av det siste året spilte hun inn en cd som heter "Under huden". Det var et spennende og vanskelig prosjekt.
I tillegg har hun spilt på forskjellige festivaler i Danmark, blant annet Skagen festival, Strib Vinterfestival og Vestjysk Visefestival. De siste to som premie for en andreplass i en folkemusikk-konkurranse hvor blant annet Erik Grip var dommer.
Sangene hennes tar for det meste utgangspunkt i hverdagsopplevelser og stemninger som folk eller natur kan sette henne i. Hun ønsker at sangene skal nå under huden på de som har tid og lyst til å lytte. Hvis noen kan få en øyeblikksopplevelse hvor de glemmer hverdagens stress, så er målet nådd.
Det kan forøvrig også bli veldig bra stemning på åpen scene denne kvelden. Rundt 20 av Nye Skalders medlemmer og venner kommer rett fra visefestival på Särö i Sverige. Aner vi konturene av et lite "nachspiel"?
Se også Dagbladets manual-sider om dette og andre arrangementer.
Espen Hagerup og Faens bønder spiller viseklassiskfolkrock med finslepne tekster og markante innslag av finspelling.
Bandet består av
Espen Hagerup
(gitar og sang)
Per Arild Skorgen (tangenter og belg)
Lise Sørensen (fiolin)
Einar Viken (bass og koring)
Torgunn Flaten og Joar Kråkevik spiller visepop med to gitarer og en stemme. Særegen stemning, utfordrende klanger.
Torgunn, vokal og
akustisk gitar
Joar, elgitar
Denne kvelden står, i år som i fjor, i julas tegn. Det vil si åpen scene hele kvelden, med temaet jul.
Alle har et forhold til jula på en eller annen måte, og mange har skrevet om det. Det er disse visene og låtene vi vil at dere skal pusse støv av og framføre her.
Se også Dagbladets manual-sider om dette og andre arrangementer.